1. norske utg. 2002
. - Originaltittel: What I loved
. - Dette er en roman om to familier som møter sorgen, og om hvordan de lever seg gjennom den. De er kunstnere og intellektuelle, og vi følger dem gjennom mer enn to tiår i New Yorks Soho, der de bor i samme hus i hver sin etasje. Begge parene får en sønn. De er jevngamle og er alltid sammen. Tilsynelatende lever de to familiene i en god balanse mellom foreldrenes intellektuelle og kunstneriske virksomhet og kjærligheten mellom de voksne og mellom foreldre og barn. Så faller alt i grus. De voksnes erkjennelse av tilværelsen kan ikke forberede dem på hvordan livet plutselig omkalfatres når ulykken rammer. Sorgen erstatter kjærligheten. Er da kunsten nok til å fylle livet?
Siri Hustvedts roman er en fortelling om to familier som møter sorgen, og om hvordan de lever seg gjennom den. Hovedpersonene er kunstnere og intellektuelle, og vi følger dem gjennom mer enn to tiår i New Yorks Soho, der de bor i samme hus i hver sin etasje. Begge parene får en sønn. De er jevngamle og alltid sammen. Så rammer tragedien med full tyngde. Den ene av guttene dør i en drukningsulykke. Forholdet mellom foreldrene forvitrer, og de to kapsler seg inn og flykter inn i sin voksne virksomhet. I etasjen over er det duket for enda en sorg. Sønnen her viser å være et destruktivt menneske som lyver og manipulerer langt mer enn normalt. Etter hvert blir sammenhengen tydelig mellom de menneskelige tragediene boken skildrer og den kunstkritikk og historieskrivning de voksne arbeider med. Omtalen er utarbeidet av BS.
