Forlaget skriver om denne boka:
Siri Hustvedt står på taleratolen og skal holde minnetale for sin avdøde far da kroppen plutselig begynner å skjelve.
Hun gjennomfører talen, og skjelvingen blir borte - for denne gang. Men anfallene kommer tilbake - brå, overrumplende og skremmende.
I dette personlige esayet forteller Hustvedt åpent om skjelvetoktene. Drevet av behov for å vite mer undersøker hun forholdet mellom kropp og sjel. Hun tar utgangspunkt i egne erfaringer, men trer ut i det allmennmenneskelige for så å vende klokere tilbake til seg selv.
Boken gir innblikk i Hustvedts intellektuelle verden og er et interessant supplement til hennes romaner.
Boken har forord av vennen Finn Skårderud
