Hilmar er en knute av et menneske, klossmajor og skarpskytter. Han elsker sin neste og han er egenrådig. Dette er historien om Hilmars kalamiteter, nedtegnet av ham selv som 44-åring i 1953, en desillusjonert og ensom kommunist. Vi følger ham fra oppveksten i skyggen av Vågan kirke, videre som student og arbeidsløs akademiker i 30-årenes Oslo, og som frivillig på Folkefrontens side i den spanske borgerkrigen. Det er et nedbrutt menneske som taler til oss i denne debutroman.