Forlaget skriver om denne boka:
Likvidasjon som statlig virkemiddel er et uvanlig fenomen i norsk historie. I den kampen Hjemmefronten førte mot den tyske okk1.lpasjonsmakten og dens norske medløpere i årene 1940-1945, måtte imidlertid denne motstandsformen tas i bruk som et helt nødvendig ledd i kampen mot angiveriet. Gikk Hjemmefronten dermed over grensen? "Nei", har vært deltakernes eget svar på spørsmålet som stilles i tittelen. Det har også vært de toneangivende juristenes svar, med støtte i Folkeretten. Likvidasjonene var "militære operasjoner på den militære overkommandos og Regjeringens ansvar." Det offisielle tallet på likviderte har i hele etterkrigstiden vært oppgitt til 65. Samtidig har det versert udokumenterte påstander om tall helt opp mot 300. Hva sier kildene?
Med denne boken legger Arnfinn Moland for første gang fram et omfattende faghistorisk arbeid om temaet. Gjennom sitt grundige forskningsarbeid - bygget på kilder forskere aldri tidligere har fått tilgang til - kan forfatteren her gi svaret på hvor mange og hvilke likvidasjoner som kan bekreftes. Tallet vil i overskuelig framtid bli stående som det autoritative.
