Denne boka bles liv i "dansketida" - ein periode i norsk historie som tradisjonelt har vore prega av nasjonal audmjuking, kongar og krigar. Dei breie utviklingsdraga står i sentrum. I den politiske historia blir det lagt vekt på det politiske systemet og det mellomstatlege maktspelet. Befolkningshistoria har også fått ein romsleg plass. Valet av 1814 som overordna perspektiv for framstillinga blir drøfta opp mot andre moglege innfallsvinklar. Det blir bygt bruer mellom samfunnsvitskapelege teoriar og sentrale emne i perioden, som utviklinga av ein norsk nasjonal identitet, den store folkeauken og den kraftige veksten i skattlegging og andre plikter som krigføringa førte med seg.
