Ut fra analyser av bl.a. økonomien i dagens Japan og det tidligere Sovjetunionen hevder Sandemose at en effektiv kapitalistisk drift forutsetter disiplinert arbeidskraft, slik den typisk foreligger i land med kristen og spesielt protestantisk bakgrunn. Dette begrenser også omfanget av hva en kan kalle "kapitalistiske land" eller "borgerlige stater", og det begrenser muligheten for en verdensomspennende kapitalisme. Sandemose tar opp såvel den økonomiske globaliseringen som dannelsen av Den europeiske union, som han hevder innebærer et avgjørende forsøk på å bryte med et liberalt styresett og inføre en "korporativ" ledelse av kapitalismen.
Utgangspunktet for hele framstillingen er marxistisk. Men Sandemose
hevder samtidig at Marx har undervurdert og til dels feiltolket
religionens funksjon i det moderne samfunn. I denne forbindelse går
forfatteren også grundig igjennom Marx' teori om staten, og viser
hvordan den er blitt misforstått, det være seg av marxister eller
andre. Disse sammenhengende drøftingene av stat og religion utgjør
en kjerne i boken. Det er derfor grunnleggende også for den
analysen av sentrale trekk i norsk økonomi som Sandemose
presenterer, samt for hans drøfting av situasjonen innen dagens
norske arbeiderbevegelse.
Forfatteren gir en grundig kritikk av LOs og DNAs offisielle
politikk, og av de virkninger den har for dagens norske
arbeiderklasse. Han viser hvordan en rekke statlige innstillinger
fra 1992 av - om "Solidaritetsalternativet", Sysselsettingslov og
Arbeidsmiljølov m.m. - føyer seg inn i den internasjonale
utviklingen av det kapitalistiske systemet. Sentrale temaer er her
EUs arbeid for et segregert arbeidsmarked, innvandringens rolle,
den sviktende opposisjonen i fagbevegelsen, samt Marx'
revolusjonsteori.