Hvordan er sammenhengen mellom Aksel Sandemoses intense, rastløse liv og forfatterskapet? Dette er det sentrale spørsmålet i Jørgen Sandemoses ruvende biografi om faren, der hele forfatterskapet - med verker som
En flyktning krysser sitt spor,
Vi pynter oss med horn,
Det svundne er en drøm og
Vårulven - blir nylest og nytolket.
17 år gammel flyktet Aksel Sandemose fra sin barndoms by, Nykøbing på Mors og tok hyre på lasteskip. Han kom til Newfoundland og opplevde det personlige nederlaget som gjorde ham til dikter. I 1920-årenes København ble han en kjent forfatter, før han som familiefar med tre barn flyktet til Norge, hvor han bevæpnet med tidens nye psykoanalytiske lære brøt gjennom med romanene En sjømann går i land og En flyktning krysser sitt spor. I disse to hovedverkene i norsk litteratur skaper Sandemose sitt annet jeg, Espen Arnakke, og Janteloven som styrte småbyen han rømte fra.
Som Espen Arnakke var Aksel Sandemose en flyktning: fra omgivelsene, fra sine nærmeste, fra forleggere, fra kreditorer - ofte tvunget til dobbeltspill, ikke minst i forhold til familien. Sønnen Jørgen Sandemose har særlig forutsetninger for å beskrive disse familieforholdene.
Flyktningen er en mangefasettert biografi. Den plasserer Aksel Sandemose i en større åndshistorisk sammenheng, som spenner fra engelsk litterær romantikk til norsk kulturradikalisme. Forfatteren beveger seg fra det nære, vare og personlige, med presist sansede erindringsbilder i skjønnlitterært språk, til skarpe og nådeløse avsløringer. Biografen Jørgen Sandemose forteller den usminkede sannheten - i sin fars ånd - men her i sin fulle og hele konsekvens.
