Forlaget skriver om denne boka: Så lenge Haugesund har eksistert, har byen hatt et nært forhold til havet. Byen ble grunnlagt som følge av de rike sildefiskeriene på Sør-Vestlandet på midten av 1800-tallet, og sildeeksporten ga støtet til byens første skipsfart med store seilskuter på alle verdens hav. Haugesunds storhetstid som skipsfartsby kom imidlertid først med overgangen til dampskip i årene rundt 1900. I 1913 hadde byen norges fjerde største flåte. Jobbetiden under og like etter første verdenskrig var tilsynelatende en velsignelse for byens skipsfart, men den voldsomme veksten skulle gi nesten alle byens rederier store problemeer gjennom hele mellomkrigstiden, og kom på mange måter til å prege byens rederiflora helt fram til 1970-tallet. De få rederne som unngikk tilbakeslaget i mellomkrigstiden, kom til å dominere byens skipsfart i nærmere 50 år. Den store skipsfartskrisen som begynte i 1973, kom imidlertid til å utradere nesten alle de tradisjonelle rederiene i byen. Parallelt med krisen åpnet det seg nye markeder og muligheter i Nordsjøen i tilknytning til oljeletingen og -utvinningen. Nye aktører, også fra nabokommunene, kom på banen, og har de siste 30 årene etablert en ny og levedyktig skipsfart på Haugalandet.
Det er denne 150 år lange og dramatiske historien vi får i denne boken.
