I Foreitgodtord er det som ikkje blir sagt viktigare enn det som blir sagt. To menn tek etter tur rolla som dominerande og dominert - to venner blir uvenner.
Spenninga som ligg under dei enkle orda skapar ei kjensle av ubehag og usikkerheit, og vi kjenner oss igjen, det er med slike ord vi tolkar oss sjølve og dei andre.
