Forlaget skriver om denne boka: Forstyrrelse var Thomas Bernhards tredje roman etter at han debuterte i denne sjangeren med Frost i 1963, og den gjorde et mektig inntrykk på to kjente anmeldere i Østerrike da den utkom i 1967, Ingeborg Bachmann og Peter Handke. Imellom ligger romanen Amras som også foreligger på norsk. Forstyrrelse består av to deler, hvorav den første er typisk antiheimstaddiktning. En lege tar sin sønn med på landsbygda i Østerrike for å vise ham det «virkelige livet», og gir ham en rystende leksjon i groteske familieforhold og sykdom i de mest avskrekkende og morbide avskygninger.
Om fortellerformen er relativt tradisjonell i første del, får vi i del to et stilmessig omslag som går rett inn i den siste pasientens galskap og peker fremover i Bernhards forfatterskap. Monologen, som utgjør godt over hundre sider, fremføres av fyrst Saurau på borgen Hochgobernitz, en kjempemessig, isolert landeiendom. Fyrsten har drevet den nedarvede eiendommen og gjort det til et mønsterbruk som ifølge ham selv nå trues av en rekke nedbrytende krefter, både av fysisk og psykisk art. Han mener å være et offer og har pliktskyldigst, som sine forfedre, pint seg gjennom et langvarig selvmord. Han forventer også å ta sitt eget liv, da dette er tilværelsens mål og også meningen med livet, før han overlater alt i slektens eie til sin sønn.
Sønnen og arvingen har imidlertid stukket av til London for i storbyen å fordype seg i såkalt åndsvitenskapelige studier og vegrer seg mot å vende tilbake til familieeiendommen, en eiendom han for øvrig, ifølge fyrsten, ville legge i ruiner over natten.