| | Side |
| Forord | 11 |
| 1 | Innledning | 15 |
| 1.1 | Normgrunnlaget | 15 |
| 1.1.1 | Moderat og radikalt bokmål. Riksmål | 15 |
| 1.1.2 | Navneskifte? | 17 |
| 1.2 | Et hundreårsperspektiv | 18 |
| 1.3 | Grammatikk | 21 |
| 1.3.1 | Grammatikkens inndeling | 22 |
| 1.3.1.1 | Fire sektorer | 22 |
| 1.3.1.2 | Semantikk | 23 |
| 1.3.2 | Deskriptiv og normativ grammatikk | 25 |
| 1.4 | Hvem forvalter normen? | 27 |
| Noter | 28 |
| 2 | Lydene | 29 |
| 2.1 | Fonemer og allofoner | 29 |
| 2.2 | Fonetisk og fonematisk skrift | 31 |
| 2.2.1 | Vokalfonemer | 32 |
| 2.2.2 | Konsonantfonemer | 33 |
| 2.2.3 | Diftonger | 34 |
| 2.3 | Stavelsesbygning | 35 |
| 2.3.1 | Fonotaks | 35 |
| 2.3.2 | Harmoniske stavelser | 36 |
| 2.4 | Prosodi | 37 |
| 2.4.1 | Trykk | 38 |
| 2.4.2 | Tonelag | 38 |
| 2.4.3 | Lengde | 41 |
| 2.5 | Lydhermende og lydsymbolske ord | 42 |
| 2.6 | Talespråket før og nå | 42 |
| 2.6.1 | Normaltalemål for hundre år siden | 43 |
| 2.6.2 | Skriftspråkpåvirkning | 45 |
| 2.6.3 | Dialektnivellering og målbrytning | 46 |
| Noter | 48 |
| 3 | Bokstavene | 49 |
| 3.1 | Rettskrivning og uttale | 49 |
| 3.2 | Grafem og fonem | 50 |
| 3.2.1 | Fonemsammenfall: skjede og kjede | 52 |
| 3.2.2 | Fra fonem til grafem | 54 |
| 3.2.3 | Assimilasjon og samhørighetsloven | 56 |
| 3.2.4 | Kvantitet | 56 |
| 3.2.4.1 | Engelske ord | 57 |
| 3.2.4.2 | Mer om dobbeltskrivning av konsonant | 58 |
| 3.2.4.3 | Forenkling av dobbeltkonsonant | 59 |
| 3.2.5 | Sammentrukne former | 59 |
| 3.3 | Spesielle skrivetegn. Kommatering | 60 |
| Noter | 62 |
| 4 | Ordene | 63 |
| 4.1 | Ordklasser | 64 |
| 4.2 | Ordklassebestemmelse | 66 |
| 4.3 | Substantiver | 69 |
| 4.3.1 | Substantivenes kjennetegn | 69 |
| 4.3.2 | Tellelige og ikke-tellelige substantiver | 71 |
| 4.3.3 | Enhetskollektiver og mangfoldskollektiver | 74 |
| 4.3.4 | Genus | 75 |
| 4.3.4.1 | Genusskifte | 76 |
| 4.3.4.2 | Den standardspråklige fordelingen | 76 |
| 4.3.5 | a-bøyningen | 77 |
| 4.3.5.1 | To eller tre genus | 79 |
| 4.3.6 | Tall | 80 |
| 4.3.6.1 | Ord som bare opptrer i flertall | 81 |
| 4.3.6.2 | Distributiv betydning | 82 |
| 4.3.7 | Bestemthetsbøyningen | 82 |
| 4.3.8 | Egenheter ved bøyningen av fremmedord | 83 |
| 4.3.8.1 | Gresk-latinske ord | 83 |
| 4.3.8.2 | Italienske ord | 85 |
| 4.3.8.3 | Engelske ord | 86 |
| 4.3.9 | Kasus | 87 |
| 4.3.9.1 | Genitiv | 88 |
| 4.3.9.2 | Sin-omskrivning for genitiv | 89 |
| 4.3.10 | Orddannelse | 90 |
| 4.3.10.1 | Avledning | 94 |
| 4.4 | Adjektiver | 102 |
| 4.4.1 | Adjektivenes kjennetegn | 103 |
| 4.4.2 | Komparasjon | 104 |
| 4.4.3 | Karakteriserende og klassifiserende adjektiver | 105 |
| 4.4.4 | Ufullstendig bøyning | 106 |
| 4.4.5 | Partisipper | 107 |
| 4.4.5.1 | Kongruens | 108 |
| 4.4.5.2 | Aktiv og passiv betydning | 108 |
| 4.4.6 | Leksikalske hull | 109 |
| 4.4.7 | Orddannelse | 110 |
| 4.5 | Pronomener | 112 |
| 4.5.1 | En broket ordklasse | 113 |
| 4.5.2 | Substantiviske og adjektiviske pronomener | 114 |
| 4.5.3 | Bøyning | 114 |
| 4.5.4 | Definitte (bestemte) og indefinitte (ubestemte) pronomener | 115 |
| 4.5.5 | Anaforisk og deiktisk referanse | 115 |
| 4.5.5.1 | Unøyaktig referanse | 117 |
| 4.5.6 | De enkelte pronomengruppene | 117 |
| 4.5.6.1 | Definitte (bestemte) pronomener | 117 |
| 4.5.6.2 | Spørrende pronomener | 127 |
| 4.5.6.3 | Kvantitative pronomener | 129 |
| 4.5.6.4 | Relasjonelle pronomener | 133 |
| 4.5.7 | Pronomenes innbyrdes rekkefølge | 134 |
| 4.6 | Verb | 135 |
| 4.6.1 | Verbenes kjennetegn | 135 |
| 4.6.2 | s-formene | 139 |
| 4.6.3 | Sammensatte verbformer | 141 |
| 4.6.4 | Tempus | 142 |
| 4.6.4.1 | Tempusforskyvning | 145 |
| 4.6.5 | Konjugasjoner | 146 |
| 4.6.5.1 | a-formene i infinitiv og preteritum/perfektpartisipp | 147 |
| 4.6.5.2 | Sterke verb | 151 |
| 4.6.5.3 | Svake verb | 151 |
| 4.6.5.4 | Uregelmessige svake verb | 153 |
| 4.6.6 | Aksjonsart | 154 |
| 4.6.7 | Valens | 155 |
| 4.6.7.1 | Semantiske roller | 157 |
| 4.6.7.2 | Syntaktisk valens | 158 |
| 4.6.8 | Intransitive og transitive verb | 159 |
| 4.6.8.1 | Verb som både intransitive og transitive | 159 |
| 4.6.8.2 | Parverb | 160 |
| 4.7 | Tallord | 162 |
| 4.7.1 | Grunntall | 163 |
| 4.7.2 | Ordenstall | 164 |
| 4.8 | Ubøyelige ord | 165 |
| 4.8.1 | Adverb | 165 |
| 4.8.1.1 | De enkelte adverbgruppene | 168 |
| 4.8.1.2 | Attributt, predikativ eller adverbial? | 169 |
| 4.8.1.3 | Adverbenes orddannelse | 170 |
| 4.8.2 | Konjunksjoner | 171 |
| 4.8.2.1 | Sideordning | 171 |
| 4.8.2.2 | Samordning | 173 |
| 4.8.3 | Subjunksjoner | 173 |
| 4.8.3.1 | Med eller uten egenbetydning | 174 |
| 4.8.3.2 | Infinitivsmerket | 175 |
| 4.8.3.3 | Betydningsbasert inndeling | 176 |
| 4.8.3.4 | Pronomener som bisetningsinnledere | 178 |
| 4.8.4 | Preposisjoner | 178 |
| 4.8.5 | Interjeksjoner | 179 |
| Noter | 181 |
| 5 | Frasene | 185 |
| 5.1 | Innledning | 185 |
| 5.2 | Nominalfraser | 187 |
| 5.2.1 | Definitte (bestemte) og indefinitte (ubestemte) nominalfraser | 187 |
| 5.2.2 | Foranstilte attributter | 188 |
| 5.2.3 | Rekkefølgen av de foranstilte attributtene | 189 |
| 5.2.4 | Etterstilte attributter | 190 |
| 5.2.5 | Nominalfraser i genitiv | 190 |
| 5.2.6 | Definitte nominalfraser med substantiv som hovedord | 192 |
| 5.2.7 | Enkelt og dobbelt bestemmelse | 194 |
| 5.2.8 | Artikkelløs frase: talentfulle Eva Opaker | 195 |
| 5.2.9 | Aksidentell eller permanent egenskap | 196 |
| 5.2.10 | Definitte nominalfraser uten substantiv som hovedord | 196 |
| 5.2.11 | Indefinitte nominalfraser med substantiv som hovedord | 197 |
| 5.2.12 | Nakent substantiv | 198 |
| 5.2.13 | Indefinitte nominalfraser uten substantiv som hovedord | 199 |
| 5.3 | Adjektivfraser | 199 |
| 5.3.1 | Funksjon | 199 |
| 5.3.2 | Struktur | 200 |
| 5.3.3 | Kongruens | 200 |
| 5.4 | Verbfraser | 201 |
| 5.4.1 | Infinitte verbfraser | 202 |
| 5.4.2 | De finitte verbfrasenes struktur. De enkelte leddene | 203 |
| 5.4.3 | Hjelpeverb og hovedverb | 203 |
| 5.4.4 | Ha eller være? | 205 |
| 5.4.5 | Utelatelse av ha. Dobbeltpartisipp | 206 |
| 5.4.6 | Partikkeladverbial | 207 |
| 5.4.7 | Objekt | 208 |
| 5.4.7.1 | Objekt med infinitiv | 209 |
| 5.4.7.2 | Formelt objekt | 210 |
| 5.4.8 | Egentlig subjekt | 210 |
| 5.4.9 | Adverbial | 211 |
| 5.4.9.1 | Objektliknende adverbial | 211 |
| 5.4.10 | Predikativ | 212 |
| 5.5 | Adverbfraser | 213 |
| 5.6 | Preposisjonsfraser | 214 |
| 5.7 | Subjunksjonsfraser | 216 |
| 5.7.1 | Kasus | 217 |
| 5.8 | Andre flerleddede fraser | 217 |
| Noter | 219 |
| 6 | Setningene | 221 |
| 6.1 | Subjekt | 222 |
| 6.1.1 | Formelt subjekt | 223 |
| 6.1.2 | Subjektsregelen | 224 |
| 6.2 | Predikat | 225 |
| 6.3 | Setningsadverbial | 226 |
| 6.4 | Setningstyper | 226 |
| 6.4.1 | Hovedsetninger | 227 |
| 6.4.1.1 | Utsagnssetninger | 227 |
| 6.4.1.2 | Spørresetninger | 227 |
| 6.4.1.3 | Byde- og ønskesetninger | 228 |
| 6.4.1.4 | Form og funksjon | 230 |
| 6.4.2 | Bisetninger | 230 |
| 6.4.2.1 | Nominale bisetninger | 232 |
| 6.4.2.2 | Adverbiale bisetninger | 233 |
| 6.4.2.3 | Attributive bisetninger | 235 |
| 6.4.2.4 | Frittstående bisetninger | 236 |
| 6.5 | Ytringer uten setningsform | 236 |
| 6.6 | Ordfølgen | 237 |
| 6.7 | Nektende ledd | 238 |
| 6.8 | Setningsskjemaet | 239 |
| 6.8.1 | Hovedsetninger | 239 |
| 6.8.2 | Avvik fra hovedsetningsskjemaet | 241 |
| 6.8.3 | Bisetninger | 242 |
| 6.9 | Direkte og indirekte anføring | 244 |
| 6.9.1 | Dekket direkte anføring | 244 |
| 6.10 | Setningsknute | 245 |
| 6.11 | Sideordning | 246 |
| 6.11.1 | Symmetriregelen | 247 |
| 6.11.2 | Pseudosideordning | 248 |
| 6.11.3 | Fra syntetisk til analytisk | 249 |
| 6.11.4 | Asyndetisk paratakse | 250 |
| Noter | 251 |
| 7 | Teksten | 253 |
| 7.1 | Bindemidler | 253 |
| Ordliste med forklaringer | 255 |
| Stikkordregister | 258 |
