Primo Levi ble tatt til fange sammen med italienske partisaner 13. desember 1943. Han var 24 år gammel. Kjemistudenten fra Torino hadde oppgitt at han var jøde. Den 22. februar rullet 12 godsvogner nordover med 650 italienske jøder. De hadde fått vite at de skulle til sted som het Auschwitz. Levi makter å skildre de ulike stadier av nedstigningen til en annen verden, uten å miste den normale av syne, uten å miste kontakten med det menneskelige. Hans verk er gjennomsyret av respekt for og medfølelse med vanlige mennesker. Han tegner små portretter av liv som ble utslettet, og redder dem fra glemselen. Hans skildring av den siste natten på italiensk jord, da jødene visste at noe skjebnesvangert ventet dem, gir et inntrykk av Levis fortellerkunst: «Og natten kom, og det ble slik en natt som ikke noe menneske kan være tilskuer til og samtidig overleve. Alle følte det slik: Ingen av vokterne, hverken de italienske eller de tyske, hadde mot nok til å komme og se hva mennesker som vet at de skal dø foretar seg. Hver og en tok farvel med livet på sitt vis. Noen bad, andre drakk seg fulle, andre henga seg til sine laster for aller siste gang. Men mødrene våket og gjorde omsorgsfullt i stand maten for reisen, og de vasket sine barn og pakket sammen sakene sine, så morgenen etter var piggtrådgjerdene dekket av barnetøy hengt ut til tørk i vinden; og de glemte ikke bleiene, lekene, putene og alle de hundre små tingene som de så godt vet at barn til enhver tid trenger. Ville ikke dere ha gjort likedan?»
