Forlaget skriver om denne boka:
Noen ganger, tenker jeg, noen ganger vil jeg bare dette. Bare løpe. Bare løpe ut i havet, bare løpe ut og drukne, bare løpe ut og svelge vann og aldri mer, tenker jeg, aldri mer gjøre det samme.
HVA ER FORANDRING?
Hva springer forandring ut av, og hvordan arter den seg? Er utvetydig, ufravikelig forandring mulig bare gjennom selvmordet? Drikke det vannet som ormene hadde ligget i er en fortvilelsens og ordløshetens tekst, en roman om død, savn og søvn.
Den er en elegisk sang og en rasende, makaber tirade om det å miste noen, om det å holde fast og det å slippe.
