Året er 1956, stedet er småbyen Gilead i Iowa, USA. Frikirkepastoren John Ames er 76 år og vet at han snart skal dø. John har sent i livet blitt velsignet med en sønn som nå er blitt syv år gammel. Til denne gutten skriver John. Og han kan fortelle! Sansende og seende - om Iowas jord og gress og himmelen over det hele, om streng kulde og sviende tørke, om menneskers lengsler, gleder og sorger.
John Ames har alltid bodd i Gilead, men den geografiske begrensningen hindrer ham ikke i å tenke fritt og filosofisk og trekke lange linjer gjennom tid og rom. John minnes sin egen barndom og oppvekst, sin første kone som døde i barselseng, og de mange årene i ensomhet før han igjen fikk familie. Den vidunderlige eksistensen er det stor temaet i Johns «minnebrev». Det å få og ikke minst - det å gi.
