Lila, hjemløs og alene, går inn i en kirke i en liten by i Iowa - det eneste tilgjengelige ly for regnet. Hun blir kona til en prest og enkemann, John Ames, og får en ny tilværelse mens hun prøver å få orden på sitt tidligere lidelsesfylte liv. Lila ble neglisjert som barn, men reddet av Doll, en ung dagdriver som fostret henne i en barndomstilværelse av omreisende arbeid. Sammen levde de et liv på rømmen uten noe annet enn den søsterlige forbindelsen og en kniv til å beskytte dem. Likevel var deres felles liv fylt med øyeblikk av glede og kjærlighet. Da Lila ankommer Gilead, kjemper hun for å harmonisere sin provisoriske familie og sine dager med motgang med mannens milde verdensbilde. Dette er Marilynne Robinsons tredje roman om landsbyen Gilead
Året er 1956, stedet er småbyen Gilead i Iowa, USA. Frikirkepastoren John Ames er 76 år og vet at han snart skal dø. John har sent i livet fått en sønn som nå er blitt syv år gammel. Til denne gutten skriver John et minnebrev. Han forteller om Iowas jord og gress og himmelen over det hele, om streng kulde og sviende tørke, om menneskers lengsler, gleder og sorger. Han minnes sin egen barndom og oppvekst, sin første kone som døde i barselseng, og de mange årene i ensomhet før han igjen fikk familie.
