Dagrun setter seg endelig på toget til Karl-Heinz i Tyskland. Føler begge det samme etter førti år? Ellinor har ennå ikke møtt sin tyske far, og Karl-Heinz vet ikke at han er blitt bestefar, han vet ikke engang at han har en datter som Ellinor. Ellinor har flyttet til Helene i Bergen, med barnet og den slagrammede barnefaren Henrik. Fra rullestolen observerer Henrik all rundt seg. For dem er han en byrde. Bare ikke for nabokona Ruth. Ingen bryr seg om henne heller. Det Henrik tenker, skal bli en bok de involverte kan kjøpe i bokhandelen. Der får ikke Ruth sitt eget kapittel engang. Henrik ønsker å samle alle trådene selv. Han kan ikke lenger snakke, men han vil så gjerne komme fortellingene i forkjøpet, gi sin egen stemme til de andre. Henriks og Ellinors datter får navnet Friede. Men de færreste personene i boken får fred etter at forfatteren har latt siste ord være sagt.
