| | Side |
1. | kapittel | |
| der vi gir oss på vandring inn i middelalderen og velger veiledere | 9 |
2. | kapittel | |
| hvor vi hører om kvinnerov og mord og andre ugjerninger. Vi møter korsfarere, og munker som drar motsatt vei for å grunnlegge klostre ved verdens ende | 16 |
3. | kapittel | |
| er viet Sankt Benedikt som ble en av Europas fedre fordi han skapte en bærekraftig bedriftskultur i klostre over hele kontinentet | 35 |
4. | kapittel | |
| der vi hører litt mer om hva cistercienserne ville og hvordan de sprer seg som ild i tørt gress. Vi hører også om Sankt Bernards mirakel og andre underlige ting | 51 |
5. | kapittel | |
| viser hvordan munkene brukte tiden, innskjerper at intet må gå foran gudstjenesten og minner om at de som snakker mye i dagens løp, ikke skal arve jorden | 64 |
6. | kapittel | |
| hvor vi oppdager at det ikke bare er én slags munker i klostrene. Vi møter først abbeden og lærer atskillig om ydmykhet og lydighet | 72 |
7. | kapittel | |
| gjør det klart at kvinnene har vært der hele tiden | 86 |
8. | kapittel | |
| begynner gjennomgangen av et middelaldersk typehus | 100 |
9. | kapittel | |
| viser at også i denne verden har Herrens hus mange rom | 113 |
10. | kapittel | |
| der vi skal høre at munkene leser høyt for seg selv, og vi lærer litt om hvordan menneskesinnet forvandles gjennom bønn, meditasjon og kontemplasjon | 131 |
11. | kapittel | |
| der vi ser på hvordan bøkene deres ble laget med store omkostninger | 144 |
12. | kapittel | |
| handler om tro og viten, og om Gud og mennesker. Vi skal også møte de hellige menn og kvinner - den sky av vitner som omgår oss | 151 |
13. | kapittel | |
| viser hvordan intelligente og energiske personer kan lære å synge,men minner også om 150 salmer som må læres utenat på latin | 163 |
14. | kapittel | |
| starter vi nattestid en mørk og kald vintersøndag på Tautra der vi vil komme til å tilbringe rundt syv timer i en uoppvarmet kirke | 170 |
15. | kapittel | |
| handler om kroppens behov: Vi vil se at menyen ikke skal få noen til å slutte seg til et av disse klostrene, og vi hører om søvn og sykepleie og møter døden | 181 |
16. | kapittel | |
| kretser rundt arbeidets velsignelser og viser hvordan gudsfrykt med nøysomhet lønner seg allerede her på jorden | 195 |
17. | kapittel | |
| avslører at det snakkes om Hovedøya over hele Europa, og vi drar dit i det Herrens år 1201 etter hendelser som er pinlige for hele ordenen | 210 |
18. | kapittel | |
| må dessverre dvele ved andre disilpinærforhold og viser at det er vanskeligere å fortsette enn å begynne. Vi ser på cisterciensernes navn og rykte fremover mot svartedauden | 219 |
19. | kapittel | |
| tar for seg ordenens hjerte - generalkapitlet, som er sentrum i et multinasjonalt foretak, men også en kilde til bekymring og utgifter | 230 |
20. | kapittel | |
| dreier seg igjen om kvinnene, som nå er blitt tallrike som stjernene på himmelen | 238 |
21. | kapittel | |
| der vi blir med Lysebussen over Nordsjøen til England, hvor vi skal selge klosterets overskuddslager og besøke det mektige moderklosteret i Fountains | 247 |
22. | kapittel | |
| skildrer den store pesten og de mange andre prøvelsene på 1300-tallet, da ikke minst klostrene ble hardt rammet | 257 |
23. | kapittel | |
| er viet reformasjonen, som foregikk annerledes i Norge enn i alle andre land | 274 |
25. | kapittel | |
| handler om hva som skjedde etterpå og hvordan siste ord ikke var sagt | 291 |
| Takk | 301 |
| Bibliografi | 303 |
| Bildehenvisninger | 312 |
| Sitatregister | 314 |
| Navne- og stedsregister | 323 |