Når vi introduseres for Tina, hovedpersonen i Linde Hagerups nye roman, ligger hun naken på gulvet i en leilighet i Berlin. Vi forstår ganske fort at hun befinner seg i galskapens grenseland, at hun har mistet mye av kontrollen over seg sjøl og kontakten med det vi kan kalle vanlige realiteter. Hun har mistet begreper om tid og sted og våger seg sjelden ut av redsel for at auraen hennes skal bli skadet. Vi blir med på en uhyggelig reise inn i Tinas angstfylte verden, en reise som skildres med intensitet og, ikke minst, med mørk humor.
"Det at jeg påberopte meg å være bærer av verdenssmerte var nok strengt tatt en overdrivelse, i det minste en overflødig opplysning omstendighetene tatt i betraktning, men jeg var drevet av desperasjon og panikk. Blodet fra såret i pannen blandet seg med tårer i munnen min. Kroppen sto som en spent bue og skalv. Jeg var virkelig på randen av noe helt uforutsigelig, men det å rote seg inn i noe uforutsigelig er langt enklere enn å finne veien ut av det igjen. Jeg hørte at jeg hulket mens jeg gispende gjentok: - Ich habe Schmerz. Hilfe. Ich bin eine Norwegerin."
