Utdrag fra boka: "Guro så hardt på henne.
Jo &
Så si det, da! Si at jeg ikke lenger er din datter, slik jeg oppfører meg!
Er det det du vil? Gunnhild klarte ikke å holde tårene tilbake lenger. Underleppen skalv så hun måtte bite seg i den for ikke å briste i gråt. Vil du at jeg skal fornekte deg og skyve deg fra meg?
Ja! Svaret kom hardt og med en bitter undertone som fikk Gunnhilds demninger til å briste helt. Mens hun gråt, så stille hun maktet, hørte hun Guros stemme sende et regn av sårende piler rett mot hennes allerede hardt prøvede morshjerte. Det er bedre sånn! Du har jo likevel vendt meg & oss & alle ungene ryggen! Du sendte oss fra deg &"
