Året er 1954. Og Alf på femten hoster blod. En knute av bakterier inni lungene røsker ham ut av den trygge verdenen. Tuberkulosen er et faktum.
På Reknes sanatorium blir Alf plassert på voksenavdelingen. Å finne seg til rette der er ingen lek for en femtenåring. På isolatet blir maktspillene mellom pleier og pasient, og også pasientene seg imellom, tydelig. Alf må finne måter å overleve på. Han kan ikke gi etter for verken sykdom eller hersketeknikker. En av overlevelsesstrategiene hans blir å finne venner. Det er bare det at i en virkelighet der sykdommen er fellesnevner, er det risikabelt å bli glad i noen...
Ensomheten er en sang er et levende tidsbilde som vil berøre også i dag.
