På en sofa, i en leilighet i Oslo, ligger en mann og ser at filmen Cinema Paradiso er i ferd med å begynne. På toppen av Empire State Building står en mann, usikker på om han har funnet noe eller mistet noe. På Orkanger jages en liten gutt opp en bakke, forfulgt av ei gaupe. Og dette skjer samtidig. Med samme person.
Og mens Cinema Paradiso spiller i bakgrunnen, begynner mannen på sofaen å gråte. Gråte over kjærligheten han aldri kan oppleve. For i motsetning til filmens hovedperson, kan han ikke elske. Det ser han så altfor tydelig med Cinema Paradiso som kontrast til livet på en sofa i Oslo. Livet etter at en kvinne har gått derfra for siste gang. Og sånn begynner en serie hendelser som leder fram mot det uunngåelige.
Johan Mjønes' debutroman handler roman om øyeblikkene hvor alt kan snu, de små tingene, hendelsene som tilfeldigheter blåser opp eller punkterer. En roman, for eksempel om hvor farlig det kan være å se en film som Cinema Paradiso, om situasjonen er feil.
