Forlaget skriver om denne boka:
Alt er tapt. Maren er avslørt som løgner, og ingenting kan lenger skjules. Nå må hun skape seg en ny tilværelse. Men først må hun fortelle foreldrene sannheten, og et oppgjør med Trond er uunngåelig. Hun vet at bygdefolket vil vende henne ryggen, og at all sympati vil bli Thorleif til del. Hennes eneste trøst er Oda, men også hun må få vite sannheten nå. Det faller Maren tungt for brystet, og hun er fristet til å skyve det fra seg igjen. Da skjer det noe som gir dem alle noe helt annet å tenke på.
"Da de hadde sunget den siste salmen, ga Maren Oda en liten dytt i ryggen. No kan du legg på blomstran dine, sa hun lavt og så på den halvvisne buketten som tydelig lengtet etter vann.
Oda hoppet ned fra kirkebenken og gikk sakte fram til kisten. Det kom nok overraskende på mange. Noen hadde allerede reist seg, men satte seg stille ned igjen da den lille jenta i den blå kjolen gikk opp til alterringen."
