Forlaget skriver om denne boka:
Den ulne avantgarde er Susanne Christensens klippbok 2000-10, med artikler, innlegg, samtaler, etc. angående Susan Sontag, performativ kritikk, Sara Stridsberg, Mette Moestrup, Kjetil Kausland, Gunnhild Øyehaug, mediert nyfeminisme, Lars Norén, Anselm Kiefer, simulakrumsåpebobler, Kelly Clarkson, Matias Faldbakken, Madonna, Kenneth Goldsmith, selvframstilling i litteraturen, Virginie Despentes, Stig Larsson, Lars Ove Seljestad, Lukas Moodysson, Virginia Woolf, uvirkelighetshunger, David Cronenberg, Jörgen Gassilewski, Pablo Llambías, Martina Lowden, Dave Eggers, kunstneriske manifester, Hélène Cixous, Tommy Olsson, deleuziansk litteraturkritikk, L=A=N=G=U=A=G=E, Ingrid Z. Aanestad, Rønnaug Kleiva, Sophie Calle, Cathrine Knudsen, Erlend Hammer, Nicolas Bourriaud, arbeiderdiktning, den københavnske hjemmesykepleien, Charlotte Roche, Kurt Cobain, Sarah Kane, Lone Hørslev, Valerie Solanas, Hanne Ørstavik, Juliana Spahr, Walter Benjamin, Rosalind E. Krauss, Kathy Acker, camp, Sex Pistols, Camille Paglia, riot grrrl, fanzinekultur, Kathleen Hanna, My Bloody Valentine, Sonic Youth, queer science fiction, Viktor Sjklovskij, Donna Haraway, Monique Wittig, Samuel R. Delany, The Runaways, Judith Butler, suburbia, Pavement, livet som grevling, Fredrik Nyberg, Pia Juul, Lars Mikael Raattamaa, John Cage, Gunnar Wærness, Catharina Gripenberg, Jim Carrey, poesi som gjør en kvalm, Ulf Karl Olov Nilsson, Knut Hoems puddelfrisyre, Mara Lee, Maurice Blanchot, Paul McCarthy, Anne Bøe, Michael Moore, Guy Debord, Isidore Isou, Das Beckwerk m.m.m.
Susanne Christensen (f. 1969) ble av Kritikerlaget kåret til «Årets litteraturkritiker 2011». Foruten å skrive kritikk for Morgenbladet og Klassekampen har hun vært redaksjonsmedlem i tidsskriftet Vagant. Hun redigerer bloggen Claws Talks.
