«Det mest konstante ved vår tidsepoke, er forandring». Dette mottoet gjelder også våre verdier vedrørende barn.
Deres oppdragelse og læring i både familie og daginstitusjon skal nå realiseres i en ny virkelighet. Barnet bør nå både «sees og høres» som et unikt vesen som opplever og forstår på sin egen måte. Det ligger i tiden at både foreldre og pedagoger skal kunne leve seg inn i og forstå barnets egen oppfatning av sin verden - dvs. ta et barneperspektiv.
Men hva er barneperspektiv, og hva er det ikke? Hvilke nyere faglige oppfatninger kan best forklare barneperspektivet? Verdier kommer også til uttrykk i senmodernitetens likhetsorientering og hensynet til barnet.
