Amanda og barna arbeider på spreng for å holde dørken fri for vann. Da det blåser opp og tåken endelig driver vekk, truer de voldsomme bølgene med å slite sjarken løs fra skjæret. Amanda blir først lettet, men forstår fort at det kan bety slutten for dem alle. Uten fast grunn under kjølen vil båten fylles enda raskere med vann. - Mor, jeg vil ikke dø! Linneas ansikt var nesten ugjenkjennelig av redsel. - Vi skal ikke dø! svarte Amanda sammenbitt og grep den ene sinkbøtta som sto borte ved ovnen. - Finn noe å øse med, og fyll bøtta med vann, befalte hun kort. - Men vi synker, mor! Jeg vet at vi kommer til å synke!
