Det er sommer, året er 1968. Sigrid er alene med sine to små døtre etter at mannen Erling sa opp jobben og dro for å padle, fiske og fotografere i Alaska og Canadas villmark. Hjemme forsøker Sigrid å tjene til livets opphold ved å selge Tupperware. Hun drømmer om noe annet, om å bryte ut, om å kunne leve av å skrive. I virkeligheten vokser desperasjonen stadig, og kontoutskriften viser 18 kroner. Hver dag spør døtrene etter brev fra faren, men ukene går uten at de hører noen ting fra ham. «Sommer uten brev» er en roman om følelsen av å være i fritt fall, og om avstanden som kan oppstå mellom kvinner og menn.
Sommeren 1968 er Sigrid alene igjen i rekkehuset med to små døtre. Ektemannen Erling har sagt opp jobben som fotograf og har reist for å følge drømmen om et villmarksliv i Canada og Alaska. Der skal han padle på blikkstille vann, fiske laks og ta bilder av ville dyr. Sigrid prøver å forsørge seg selv og jentene ved å selge Tupperware. Også hun drømmer om noe større, om å bryte ut av trange kjønnsroller og leve av å skrive. Samtidig blir det stadig vanskeligere å få endene til å møtes. Hver dag spør jentene om det har kommet brev fra faren, men de hører ingenting.