Sommeren 1985 opplever Sigrid at hun endelig har fått større frihet. Den pleietrengende faren har fått sykehjemsplass, og barna lever sitt liv i hovedstaden. Men da Sigrid begynner å rydde ut av barndomshjemmet, oppdager hun at det nesten ikke finnes spor etter kvinnene i familien. I de to foregående romanene utforsket Line Baugstø kvinners livsvilkår på seksti- og syttitallet. Bakteppet for «Egne rom» er åttitallet og den nyliberalistiske vendingen. Det er den individuelle friheten som gjelder, men Sigrid kan ikke løpe fra ansvaret for de andre. Romanene om Sigrid dreier rundt pliktfølelse og frihetstrang, fravær og tilstedeværelse, og hvordan relasjonene i en familie stadig er i forandring.
Året er 1985 og Sigrids pleietrengende far har endelig fått sykehjemsplass. Samtidig lever barna hennes sine liv i en annen by. Endelig kjenner Sigrid på en slags frihetsfølelse. Men da hun skal rydde ut av barndomshjemmet går det opp for henne at det knapt nok finnes spor etter familiens kvinner. I de to første romanene om Sigrid utforsket Line Baugstø kvinners livsvilkår på seksti- og syttitallet. I «Egne rom» er det åttitallet og den nyliberalistiske vendingen som er bakteppe. Samtidig som alt handler om individualisme og frihet, står Sigrid uten mulighet til å vende ryggen til ansvaret for de rundt seg.
