Det gode forholdet mellom Norge og Sverige har ofte blitt trukket frem som en viktig del av krigshistorien. Begrepet «broderfolket» blir brukt for å understreke vennskapet. Men var det virkelig slik? Nordmenn som ønsket et fritt Norge hadde et svært anstrengt forhold til Sverige, og blant de okkuperte vokste det seg frem et glødende hat. Nordmenn så med vantro på hvordan Sverige ga Tyskland bistand og støtte. Etter krigen ønsket nordmenn å glemme. Forsoning ble viktig, og Sverige ble aldri stilt til ansvar for handlinger som kostet norske liv. Denne boken utfordrer det inntrykket vi har av nabofolket før og under okkupasjonsårene. Omtalen er utarbeidet av BS.
Hva gjorde svenskene da det gjaldt som mest?
Etter annen verdenskrig har det gode forholdet mellom Sverige og Norge blitt trukket frem som en viktig del av krigshistorien. Begrepet «broderfolk» brukes fortsatt for å understreke det gode forholdet mellom de to landene. Dette er likevel kun en del av historien om forholdet mellom Norge og Sverige under annen verdenskrig. Sannheten er at forholdet ikke var så hjertelig som krigshistorien har slått fast. Særlig var forholdet anstrengt i krigens første fase frem mot det tyske nederlaget ved Stalingrad i februar 1943.
Det svenske sviket avdekker at mange svensker ikke var «brødre» og heller ikke støttet nordmennene i deres kamp mot den tyske okkupasjonsmakten og deres norske allierte. Boka viser hvordan den norske motstandskampen i flere tilfeller ble motarbeidet av svenske borgere.
