De klarte det ikke. Karen klarte det ikke. Og nå er familien i oppløsning. Familieterapeuter og venninner kommer med ord som skal hjelpe: fordeling, tilknytning, mekling, transittfase. Karen lytter til dem, som en moderne kvinne skal, men innvendig er hun i opprør: barnet er mitt, det er jeg som er dets mor! For er datteren fortsatt Karens når hun er hos faren? Og hvis man er mor den ene uken, hva er man da den andre? Omtalen er utarbeidet av BS.
Monica Isakstuen vant Brageprisen 2016 for «Vær snill med dyrene».
En liten familie på tre er i oppløsning. De klarte det ikke. Karen klarte det ikke. Koret av stemmer melder seg, fra venninner til familieterapeuter, med ord som skal hjelpe: Delt bosted. Mekling. Fordeling. Tilknytning. Forutsigbar adferd. Transitt-fase. Barn er robuste skapninger. Karen lytter til dem, slik en moderne kvinne skal, samtidig som alt i henne gjør opprør. Nei, barnet er mitt. Det er jeg som er dets mor. Det finnes ingenting moderne ved meg.
Likevel kommer spørsmålene: I hvilken grad er rollen som mamma knyttet til det å være familie? Er datteren fortsatt hennes når hun er hos faren? Hvis man er mor den ene uken, hva er man i den andre?
