Irina Lee sluttet å drikke alkohol i 2014. Ikke fordi hun måtte, men fordi hun følte seg voksen nok til å ta egne valg. Valget om å ta seg fri fra alkoholen viste seg å være omstridt, noe hun måtte forklare og forsvare overfor kjente og ukjente. Hvorfor skapte det så kraftige reaksjoner? I denne boken gjør Irina Lee et dypdykk i norsk alkoholkultur, med fokus på det lille mindretallet som ikke drikker. Hun har intervjuet mennesker, som av helt ulike grunner, lever alkoholfritt. Deres historier skildrer hvordan et alkoholisert samfunn oppleves uten promille. Boken rokker ved forestillingen om nordmenn som et tolerant og raust folkeslag. Samtidig viser den at det alkoholfrie livet kan være både gjennomførbart og givende. Omtalen er utarbeidet av BS.
I 2014 sluttet Irina Lee å drikke alkohol. Ikke fordi hun måtte, eller fordi hun hadde drukket for mye. Tvert i mot. I en alder av 38 år var hun voksen nok til å ta sine egne valg. Hun valgte å ta seg fri fra alkoholen. Det skulle vise seg å være et omstridt valg, noe hun måtte forsvare og forklare overfor venner, bekjente og fremmede. Hvilken uskreven lov hadde hun brutt, siden det skapte så kraftige reaksjoner? I denne boken gjør forfatteren et dypdykk i den norske alkoholkulturen, uten å fokusere på debutalder, skadevirkninger eller inntoget av kontinentale drikkevaner. Denne gangen rettes oppmerksomheten mot det lille mindretallet som ikke drikker. Lee har intervjuet mennesker som av ulike grunner, og med høyst forskjellige forhistorier, har valgt å leve alkoholfritt. Gjennom deres historier skildrer hun hvordan et alkoholisert samfunn oppleves uten promille. Det er en oppsiktsvekkende fortelling som rokker ved vår forestilling om nordmenn som et tolerant og raust folkeslag. Men det er også en fortelling som viser at det alkoholfrie livet kan være givende og gjennomførbart.
