Det ble prosten som gjorde funnet. Et godt stykke ut i det sviktende dynnet satte han to fingre for munnen og ga fra seg et gjennomtrengende plystresignal, som han hadde lært seg i ungdommen i Kvikkjokk. Jeg satte straks kursen mot stedet der han sto. Vannet var kullsvart, opp av overflaten stakk en hesjestaur. Prosten tok tak i stauren og rugget på den. I det mørke slammet vaiet noe lyst, noe som minnet om høy. Men så forsto jeg at det var hår. Det er sommeren 1852 i bygda Kengis langt nord i Sverige. Prosten Lars Levi Læstadius' åndelige vekkelse treffer samer og tornedalinger med uant kraft. Truffet blir også Jussi - en fortapt samegutt som prosten finner i grøftekanten, tar til seg og gir et navn. Samtidig forsvinner en tjenestejente, så en til, i de dype skogene. Folk drar ut for å jakte på den slagbjørnen som de antar herjer i sognet, men prosten frykter at det er en langt mer skremmende morder som er på ferde. Sammen med Jussi finner han spor av en ondskap som trenger seg stadig nærmere. Koke bjørn er en voldsom og sanselig roman om hvordan store begivenheter rammer en liten verden. Den er en drivende detektivfortelling om kulturkonflikter, undertrykkelse og en revolusjonær vekkelsesprest.
Mikael Niemi legger handlingen i denne romanen til bygda Kengis i Nord-Sverige. Året er 1852, og Lars Levi Læstadius’ vekkelsesbevegelse brer om seg. Særlig lokale samer og tornedalinger blir truffet av budskapet. Blant førstnevnte tilhører Jussi, en ung gutt som prosten Læstadius finner forlatt i en grøftekant og tar til seg. Samtidig med den religiøse vekkelsen, går ryktene om en stor, mannevond bjørn i området. Da en ung jente forsvinner i skogen, aner prosten at det er større farer på ferde enn bjørn. Han tar med seg Jussi og reiser inn i skogen, på ferten av de onde kreftene som truer med å ødelegge vekkelsen. Sentrale motiver i denne handlingsdrevne romanen er kulturkonflikter, undertrykkelse og store hendelsers betydning for små steder.
