Litterære tekster blir sjelden unnfanget i et tomrom, men snarere avlet i et tekstrom, i et intrikat samspill med andre bøker og andre forfattere. I denne boka inviteres leseren med på et spennende og fascinerende møte mellom Knut Hamsun og flere andre forfattere. Gjennom entusiastiske lesninger belyser Even Arntzen hvordan Hamsun, nærmest hele livet, forholder seg lidenskapelig til Henrik Ibsen og August Strindberg, både skjønnlitterært og på det personlige plan. Dernest viser han hvordan Hamsun selv har satt markante litterære spor hos mange andre forfattere, med et særlig blikk på Hamsun-avtrykket i Tarjei Vesaas', Johan Borgens, Dag Solstads og Karl Ove Knausgårds tekster. Boka lar leseren erfare hvordan Hamsuns forfatterskap overskrider forfatterens egen tid, ettersom litterære referanser fra så vel fortid som framtid leses opp mot Hamsuns komplekse tekstverden. Even Arntzen (f. 1962) er dr.art. i allmenn litteraturvitenskap fra UiT Norges arktiske universitet, hvor han har vært litteraturvitenskaplig ansatt siden 1989. Arntzen har hatt et livslangt forhold til Knut Hamsuns forfatterskap, og har publisert en rekke artikler og redigert et titall bøker om Hamsuns diktning. Siste utgivelser: Hamsun i Vesterålen (2012) og Hamsun i Tromsø VI (2016). Arntzen har også vært styreleder for Hamsun-Selskapet i tolv år (2000-2012). I tillegg har han vært kritiker i dagspressen, og har utgitt en roman, Veien mot Ngàje Ngài (2002).
Forfatteren belyser hvordan Hamsun forholdt seg både litterært og på det personlige plan til Henrik Ibsen og August Strindberg. Arntzen viser også hvordan Hamsuns egne tekster i ettertid har inspirert og satt spor i andre forfatteres bøker. Han tar spesielt for seg Tarjei Vesaas, Johan Borgen, Dag Solstad og Karl Ove Knausgårds tekster. Omtalen er utarbeidet av BS.
