Augusta Aasen dreiv i hovudstaden avis, mens ho også reiste rundt og heldt hundrevis av foredrag som omreisande agitator. På desse turane fekk ho i gang ungsosialistlag og arbeidarkvinneforeiningar over heile landet. Boka fortel om livet til kvinna som til no mest har vore kjent som mor til diktaren Arne Paasche Aasen. Ho døydde alt for tidleg i ei ulykke i Moskva i 1920, mens ho sto midt oppe i sitt politiske arbeid. Omtalen er utarbeidd av BS.
Augusta Aasen svettet som de andre kongressdeltakerne. Nå var hun i revolusjonsbyen. Gradestokken viste 30 pluss. I det røde Moskva skrev man juli 1920. For nesten tre år siden hadde Lenin tatt makten.
Underveis hadde reisefølget hennes nesten brent inne i en togvogn i Nord-Russland. På flyplassen der de er for å se på en flyoppvisning, kvestes hun i ulykken som gjør at hun aldri kommer hjem. Hun dør på det nærmeste sykehuset.
Martin Tranmæl beundret Augusta Aasen. Hun var agitator og Tranmæls kvinne. Hun gikk blandt ledende europeiske revolusjonære som Aleksandra Kollontaj, Kata Dalström og Angelica Balabanoff. Hun kjempet mot all sosial urett og for kvinners frigjøring.
Da hun 42 år gammel omkom, vaiet opprørsfanene i Europa. Dette er en fortelling om verdensrevolusjonens første håpefulle år, før alt ble snudd på hodet. Hovedpersonen er en trønderkvinne.
