Asmund Bjørnstad gir eit innblikk i historia til ein av våre viktigaste matkjelder. Menneske har til alle tider sanka korn, men for om lag 12 000 år sidan begynte den møysommelege prosessen med å kultivere dei stivelsesrike grasfrøa. Og på samme vis som med husdyra blei kornet temma, og genetisk tilpassa vårt behov. Haldbarheita gjorde kornet til betalingsmedel og grunnlag for dei store sivilisasjonane, med eige skriftsrpåk og talsystem. Arkeologi og mogelegheita for å spore DNA har gitt ein større innsikt i vandringa kornet har teke oppgjennom historia. Evna kornet har til å mutere seg har danna grunnalg for ein produksjon som er i stand til å mette store deler av verdas befolkning. I boka undersøker Bjørnstad om kornet vil kunne mette ein enda større befolkning, om det vil vera betre dyrke korn framfor fôr til kjøttproduksjon. Han ser på årsaka til at kornet blir skulda for ein rekke sjukdomar og oppblomstringa av jakten på det opphavelege urkornet. Omtalen er utarbeidd av BS.
Asmund Bjørnstad gir eit innblikk i historia til ein av våre viktigaste matkjelder. Menneske har til alle tider sanka korn, men for om lag 12 000 år sidan begynte den møysommelege prosessen med å kultivere dei stivelsesrike grasfrøa. Og på samme vis som med husdyra blei kornet temma, og genetisk tilpassa vårt behov. Haldbarheita gjorde kornet til betalingsmedel og grunnlag for dei store sivilisasjonane, med eige skriftsrpåk og talsystem. Arkeologi og mogelegheita for å spore DNA har gitt ein større innsikt i vandringa kornet har teke oppgjennom historia. Evna kornet har til å mutere seg har danna grunnalg for ein produksjon som er i stand til å mette store deler av verdas befolkning. I boka undersøker Bjørnstad om kornet vil kunne mette ein enda større befolkning, om det vil vera betre dyrke korn framfor fôr til kjøttproduksjon. Han ser på årsaka til at kornet blir skulda for ein rekke sjukdomar og oppblomstringa av jakten på det opphavelege urkornet. Omtalen er utarbeidd av BS.
