Mange er kjent med Oscar Wilde. De fleste kjenner ham som en artig dramatiker, en deka-dent romanforfatter eller en underfundig eventyrforteller, eller kan hende kjenner man ham på grunn av rettssaken der hans «skeive» virke og kjærlighetsliv ble dømt til fengsel for «grov usedelighet». Når Wilde trekkes frem er det enten på grunn av hans tragiske skjebne eller hans vittige still, få ser ham som en sentral intellektuell i modernismens demring på slutten av 1800-tallet. Det er denne Wilde, den kritiske Wilde - Wilde som intellektuell og filosof, en kunstteoretiker som målbærer en usedvanlig dialektikk mellom det skjønne og det gode i sin tenkning - denne oversettelsen av hans «Kritiske essays» ønsker å kaste lys på; i form av en tekstkritisk og kommentert oversettelse som tar Wildes estetikk og politiske tenkning på alvor. I samlingen finner man alle Wildes større essayverk oversatt til norsk. Wildes essaysamling «Hensikter» (Intentions) som første gang i sin helhet er oversatt på norsk, dekker Wilds kunstteoretiske syn, fra kritikkens rolle i dannelsen av kunstverket, til blendverket og løgne-nes betydning for sannheten. Menneskets sjel og sosialism (Man's Soul Under socialism), som er Wildes politiske traktat, plasserer ham i den sosialistiske og anarkistiske politiske tradisjonen med en hardtslående kritikk av veldedighetens dobeltmoral og privateindomens ødlegende følger, ikke minst for estetikkens utfoldelse.
Mange er kjent med Oscar Wilde. De fleste kjenner ham som en artig dramatiker, en deka-dent romanforfatter eller en underfundig eventyrforteller, eller kan hende kjenner man ham på grunn av rettssaken der hans «skeive» virke og kjærlighetsliv ble dømt til fengsel for «grov usedelighet». Når Wilde trekkes frem er det enten på grunn av hans tragiske skjebne eller hans vittige still, få ser ham som en sentral intellektuell i modernismens demring på slutten av 1800-tallet. Det er denne Wilde, den kritiske Wilde - Wilde som intellektuell og filosof, en kunstteoretiker som målbærer en usedvanlig dialektikk mellom det skjønne og det gode i sin tenkning - denne oversettelsen av hans «Kritiske essays» ønsker å kaste lys på; i form av en tekstkritisk og kommentert oversettelse som tar Wildes estetikk og politiske tenkning på alvor. I samlingen finner man alle Wildes større essayverk oversatt til norsk. Wildes essaysamling «Hensikter» (Intentions) som første gang i sin helhet er oversatt på norsk, dekker Wilds kunstteoretiske syn, fra kritikkens rolle i dannelsen av kunstverket, til blendverket og løgne-nes betydning for sannheten. Menneskets sjel og sosialism (Man's Soul Under socialism), som er Wildes politiske traktat, plasserer ham i den sosialistiske og anarkistiske politiske tradisjonen med en hardtslående kritikk av veldedighetens dobeltmoral og privateindomens ødlegende følger, ikke minst for estetikkens utfoldelse.
Mange er kjent med Oscar Wilde. De fleste kjenner ham som en artig dramatiker, en deka-dent romanforfatter eller en underfundig eventyrforteller, eller kan hende kjenner man ham på grunn av rettssaken der hans «skeive» virke og kjærlighetsliv ble dømt til fengsel for «grov usedelighet». Når Wilde trekkes frem er det enten på grunn av hans tragiske skjebne eller hans vittige still, få ser ham som en sentral intellektuell i modernismens demring på slutten av 1800-tallet. Det er denne Wilde, den kritiske Wilde - Wilde som intellektuell og filosof, en kunstteoretiker som målbærer en usedvanlig dialektikk mellom det skjønne og det gode i sin tenkning - denne oversettelsen av hans «Kritiske essays» ønsker å kaste lys på; i form av en tekstkritisk og kommentert oversettelse som tar Wildes estetikk og politiske tenkning på alvor. I samlingen finner man alle Wildes større essayverk oversatt til norsk. Wildes essaysamling «Hensikter» (Intentions) som første gang i sin helhet er oversatt på norsk, dekker Wilds kunstteoretiske syn, fra kritikkens rolle i dannelsen av kunstverket, til blendverket og løgne-nes betydning for sannheten. Menneskets sjel og sosialism (Man's Soul Under socialism), som er Wildes politiske traktat, plasserer ham i den sosialistiske og anarkistiske politiske tradisjonen med en hardtslående kritikk av veldedighetens dobeltmoral og privateindomens ødlegende følger, ikke minst for estetikkens utfoldelse.
