Forlaget skriver om denne boka:
Dette er den første omfattende framstilling av hele den norske arbeiderbevegelsens historie. Her blir både fagorganisasjonen og Arbeiderpartiet skildret i sin framvekst, og sammen med en vrimmel av andre små og store organisasjoner: Arbeiderdemokratene (Det radikale folkeparti), Norges Kommunistiske Parti, Sv, AKP (m-l) - for å nevne noen av de politiske partiene som regner seg til arbeiderbevegelsen. Småbrukere, fiskere, funksjonærer av mange slag får sin rettmessige plass innenfor det arbeidende folks historie, ved siden av håndverkssvenner, fabrikkenes, anleggenes og transportens folk.
Forfatterne er særlig opptatt av å nå fram til deltakerne "de menige", i bevegelsene. Dermed kommer variasjonene mellom landsdelene fram. Det er stor forskjell på arbeiderbevegelsen i Oslo, i Gudbrandsdalen og i Nord-Norge!
Vi blir også kjent med de sentrale lederne - med Marcus Thrane, Martin Tranmæl og Einar Gerhardsen som de høyeste toppene.
Verket bygger på vitenskapelig forskning. Det er skrevet i en lett leselig form. Et rikt bildestoff myker opp framstillingen, og forteller sin egen historie ved siden av det ordene formidler.
Dette bindet har utgangspunkt i de dramatiske årene omkring 1850, da Marcus Thrane samlet hver tiende mann i Norge til vår første organiserte massebevegelse. På samme tid reiste vår første store samfunnsforsker, Eilert Sundt, land og strand rundt og intervjuet kvinner og menn av "allmuen": Sammen gjorde Eilert Sundt og Marcus Thrane det mulig for oss å fortelle om hvordan arbeiderklassens formødre og forfedre levde, tenkte og handlet.
Fra dette utgangspunktet er framstillingen i første bind ført fram til rundt 1900. Da så det ut til at Arbeiderdemoknitene - på Venstres venstre fløy - dannet det sterkeste grunnlaget for en betydelig arbeiderbevegelse. Det norske Arbeiderparti og Arbeidernes faglige Landsorganisasjon var riktignok stiftet, men de var små og svake. Ingen kunne vite hva de skulle bli til!