Forlaget skriver om denne boka:
Dette er den første omfattende framstilling av hele den norske arbeiderbevegelsens historie. Her blir både fagorganisasjonen og Arbeiderpartiet skildret i sin framvekst, og sammen med en vrimmel av andre små og store organisasjoner: Arbeiderdemokratene (Det radikale folkeparti), Norges Kommunistiske Parti, SV; AKP (m-l) - for å nevne noen av de politiske partiene som regner seg til arbeiderbevegelsen. Småbrukere, fiskere, funksjonærer av mange slag får sin rettmessige plass innenfor det arbeidende folks historie, ved siden av håndverkssvenner, fabrikkenes, anleggenes og transportens folk.
Forfatterne er særlig opptatt av å nå fram til deltakerne, "de menige" i bevegelsene. Dermed kommer variasjonene mellom landsdelene fram. Det er stor forskjell på arbeiderbevegelsen i Oslo, i Gudbrandsdalen og i Nord-Norge!
Vi blir også kjent med de sentrale lederne - med Marcus Thrane, Martin Tranmæl og Einar Gerhardsen som de høyeste toppene.
Verket bygger på vitenskapelig forskning. Det er skrevet i en lett leselig form. Et rikt bildestoff myker opp framstillingen, og forteller sin egen historie ved siden av det ordene formidler.
Dette bindet omhandler arbeiderbevegelsens store år i norsk historie. I hele perioden fra 1945 til 1965 satt Arbeiderpartiet med regjeringsmakten, det var sosialistisk flertall i Stortinget og blant velgerne. Nye medlemmer strømmet til fagbevegelsen. Denne vekst og stabilitet i politisk og faglig oppslutning - men også en begynnende stagnasjon - er et hovedtema i boken. Den tar også opp spørsmålet om hvordan arbeiderbevegelsen forvaltet sin enestående maktposisjon. Planøkonomi, industrireisning, distriktsutbygging, skolereformer, sosialpolitikk og velferdsstat var dominerende saksområder. Også utenrikspolitikken, med Norges medlemskap i NATO som det sentrale, vies stor oppmerksomhet. Søkelyset rettes videre mot det indre liv i arbeiderbevegelsen og mot forholdet mellom dens ulike grener. Perioden var preget av enhet og samarbeid, men også av konflikt og ny politisk splittelse.
Arbeiderbevegelsen ble etter den annen verdenskrig den helt dominerende kraft i norsk politikk og med Einar Gerhardsen som den selvfølgelige førstemann. Mer enn noen annen kom han til å sette sitt preg på denne "Gerhardsenepoken" i norsk historie.