Hovedtemaet i romanen er et vennskap mellom to personer. Den ene har en lungesykdom, den andre, Paul Wittgenstein, er mentalt syk. Som i sine andre verk er forfatteren svært kritisk til sitt hjemland Østerrike. Pauls sykdom ses på som en reaksjon på den behandlingen han har fått i dette miljøet, og trekker paralleller til den mangel på verdsetting som onkelen, filosofen Wittgenstein møtte. Romanen er selvbiografisk.