I årene 1965 -1990 slet arbeiderbevegelsen i motvind. Arbeiderpartiet mistet oppslutning i velgermassen, og Landsorganisasjonen tapte terreng i forhold til de andre lønnstakerorganisasjonene. Perioden gikk inn med en borgerlig regjering, den første av noen varighet.på tyve år; perioden gikk ut med en Arbeiderparti-regjering mot slutten av 1990 - ett år etter det dårligste stortingsvalg for Arbeiderpartiet i etterkrigstiden.
For Arbeiderpartiet har årene fra 1965 vært stormfulle og dramatiske, preget av sterke indre spenninger. Den interne striden har særlig vært knyttet til utenrikspolitiske spørsmål: NATO-medlemskapet, Vietnam-krigen, dobbeltvedtaket i Brussel, rakettutplassefingen, saken om forhåndslagring. Og naturligvis først og fremst av den bitre og følelsesladede striden om EF, med de avskallinger som fulgte, og en ny partidannelse. På det innenrikspolitiske plan har det vært intern uenighet i kraftutbyggingssaker og om skattespørsmål. Det har også vært heftig strid om ledervalg i partiet.
Fra midten av 1970-årene måtte Arbeiderpartiet møte utfordringen fra høyre bølgen som rullet over landet, og som gav den økonomiske liberalismen og markedsstyringen ny kraft.
I 1980-årene dukket arbeidsledighets-spøkelset opp på ny.
Perioden 1965 -1990 har vært preget av viktige reformer arbeiderbevegelsen har gått i brodden for: ni årig grunnskole, en ny videregående skole, lov om bedriftsdemokrati og lov om arbeidsmiljø, selvbestemt abort. nedsatt arbeidstid og nedsatt pensjonsalder.
