Forlaget skriver om denne boka: Landsorganisasjonen i Norge ble dannet i 1899. Knapt noen annen frivillig organisasjon har hatt en så fundamental betydning for det norske samfunnet. Det moderne arbeidslivet i begynnelsen av 1900-tallet, ble i stor grad formet av Landsorganisasjonen. Viktige ordninger med landsomfattende tariffavtaler, store tariffoppgjør mellom hovedorganisasjonene, riksmeklingsmann og arbeidstvistlov står fremdeles. I 1935 sto LO fram som en stor og mektig organisasjon med 200 000 medlemmer og undertegnet "arbeidslivets grunnlov" - Hovedavtalen - med Norsk Arbeidsgiverforening.
LO bidro til å forme arbeiderklassen i Norge, ved å bestemme hva som skulle framheves som arbeiderklassens interesser. Slik ble den en samlende organisasjon. Samtidig bidro LO til at grupper ble skjøvet i bakgrunnen og usynliggjort. Det gjaldt ikke minst kvinnene.
Historien om landsorganisasjonens første fase er ingen harmonisk historie. Dramatiske arbeidskonflikter, streik, storlockout - og helt konkrete tilløp til revolusjonær aksjon - løper parallelt med LOs arbeid for fredelige samfunnsendringer. Etter hvert kom også trusselen mot LOs eksistens og identitet fra høyresiden i norsk politikk, som ved flere anledninger på 1920- og 1930-tallet forsøkte å kneble fagbevegelsen.
LO ble både part og partner i arbeidslivet. Organisasjonen agiterte for sosialismen, men motarbeidet en sosialistisk revolusjon. Den samlet arbeiderne mot kapitalistisk utbytting, men ble også en stabilisator for den norske kapitalismen.
