Sofie og Kathrine er tvangsevakuert fra Finnmark til Lillesand. Der opplever de fredsvåren 1945. Sofie går i tog og synger fedrelandssangene utendørs uten at noen hysjer på henne.
Hun redder bestevenninnen Vesla som ramler i sjøen, og som takk arver hun Veslas hvite amerikakjole. En ubegripelig lykke. Sofie føler seg som en glansbildeengel.
Men freden blir likevel annerledes enn Sofie trodde den skulle bli. Hvorfor kan de ikke reise tilbake til Finnmark med det samme? Kanskje kommer folk i Finnmark til å glemme henne?
